Om psykiatriske diagnoser

Psykiatriske diagnoser har fått sterkt søkelys på seg etter 22. juli 2011. Rettspsykiatrien likeså. Det er betimelig å bringe til torgs hvilke antakelser diagnosesystemene bygger på, og at det er fullt mulig å legge andre antakelser til grunn når menneskers handlinger skal forklares og forstås. For eksempel de løsningsfokuserte antakelsene.

Tradisjonelt forklares menneskers handlinger ved å henvise til egenskaper eller personlighetstrekk. All diagnostikk bygger på ideen om at det vi mennesker viser, har med våre egenskaper å gjøre. I LØFT tenker vi annerledes. Vi tenker at mennesker forandrer seg med tida. Og mennesker endrer seg med omsendighetene. Så vi beskriver det folk gjør og sier i ulike situasjoner. Vi bruker verb, ikke substantiver i vår omtale av mennesker.

Vi jakter ikke på årsaker. Det kan være farlig når man leter etter en årsak. Det er jo utallige faktorer og hendelser som ligger bak menneskelige reaksjoner som f.eks. sinne.

LØFT utfordrer den tradisjonen som er fundert på en antakelse om at det vi sier og gjør, stammer fra visse indre strukturer, som egenskaper og personlighetstrekk. Disse strukturene påstås å være de «egentlige» fenomenene, som må begripes for å kunne gi mening til handlinger. Nedstemt atferd betraktes som et symptom på en underliggende lidelse, for eksempel depresjon. Men hva om vi ikke tar for gitt det vi tror vi vet eksisterer. Vi kan jo innta en naiv posisjon og spørre: «Hva er depresjon?» De fleste vil svare: «Det er da ikke noe å spørre om, alle vet jo hva det er!» «Ja,» kan en si, «det er så, men hva er det? Har noen sett det eller berørt det?» Hva svarer man da? De samme banale spørsmålene kan stilles om begrepet aggresjon. Mange måler depresjon og aggresjon ved hjelp av skalaer. Men finnes disse tingene de måler? Triste og sinte mennesker finnes, men depresjon og aggresjon?

Antall diagnoser øker

«Den korteste samtalen mellom to mennesker er samtalen om diagnosen.» (Allan Holmgren)

De siste 60 årene har det foregått en masseproduksjon av psykiatriske diagnoser. Den siste amerikanske diagnosemanualen for psykiske forstyrrelser fra 1994 er på 900 sider og inneholder 300 diagnoser. Da den første manualen kom i 1952, var den på 130 sider og inneholdt 106 diagnoser. Nå skal det snart lanseres en ny amerikansk diagnosemanual (DSM-V). Den amerikanske psykologen Roger Blashfield har kalkulert med at denne psykiatrimanualen vil være på 1256 sider og inneholde 1800 diagnostiske kriterier. Inflasjonen av psykiatriske diagnoser bare fortsetter.

I den seinere tids debatt om hvorvidt Utøya-terroristen er paranoid psykotisk schizofren eller ikke, er det interessant å tenke på at det i fjor var 100 år siden den sveitsiske psykiateren Eugen Bleuler oppfant diagnosen «schizofreni». I psykiatrien finner man opp psykiske lidelser – de vedtas ved håndsopprekking på de årlige møtene i den amerikanske psykiatriforeningen (APA) – mens i den medisinske somatikken oppdages sykdommene. Den amerikanske psykiateren Laurence Simon sier at diagnosene er fantasiprodukter, og at den biologiske psykiatrien mer er en religiøs tro enn objektiv vitenskap.

Før 1911 var ingen schizofrene. Nå har åtte av ti som dømmes til tvungen psykiatrisk behandling for drap, samme diagnose som først ble tildelt gjerningsmannen fra Utøya: Paranoid psykotisk schizofreni.

Diagnosene øker ikke bare i antall, men også i omfang. For eksempel har omfanget av depresjon økt enormt de siste årene. I Danmark gikk nesten en halv million mennesker på antidepressive medikamenter i 2010. 105 000 av disse var i aldersgruppen 20–39 år – en stigning på over 60 000 fra 1999. (Tallene er hentet fra en artikkel fra den danske avisa Information, 14.07.2011.) Psykiatrien interesserte seg ikke noe særlig for depresjon på 1950-tallet. Det var først rundt 1970 at depresjon plutselig ble erklært å være den mest utbredte psykiske lidelsen i verden. Depresjon fikk suksess på minst to felter: Diagnosen ble helt sentral innenfor psykiatrien, samtidig som selve ordet ble en kolossal suksess. Et ord som snart dekker over alle de psykiske problemene som et menneske normalt støter på i løpet av et liv.

Alain Ehrenberg skrev i 1998 boka Trettheten over å være seg selv (fritt oversatt fra fransk). Han undersøkte hva det vil si å være deprimert nå til dags, og fant at antall depresjoner hadde steget i takt med nåtidas krav om økt selvstendighet. Ehrenberg hevdet at depresjon uttrykker menneskets dilemma i et samfunn som dyrker personlig ansvar og evangeliet om den hellige persons frigjøring. Det er et prestasjonspress som aldri før. Idealet er det fullkomne – en perfekt kropp, en topp jobb og et upåklagelig parforhold. Ingen makter å leve opp til et slikt ideal. Fallhøyden er stor. Et samfunn som forventer at alt avhenger av en selv, og at det bare er å ta seg sammen, skaper personlig utrygghet og ensomhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

HTML tags are not allowed.

Gro på NRK radio, EKKO 28.09.2015

Terapeut og Tourfavoritt-mor Gro Johnsrud Langslet forteller om LØFT-teknikken på NRK radio. Intervjuet starter 25 min ut i programmet.