LØFT på sitt beste (2012)

 

Fra motstrøm til hovedstrømning

Jeg var først ute i Norge med å anvende løsningsfokusert tilnærming – forkortet LØFT – i organisasjoner (1993).
Den gangen var det bare jeg som brukte tilnærmingsmåten i arbeidslivet. LØFT representerte da et brudd med tilvante tankemåter og arbeidsformer. Nå er tilnærmingen svært utbredt. I de siste årene har det skyllet en LØFT-bølge over landet. Mange hevder de jobber etter LØFT-“metoden”. Mange holder LØFT-kurs. Jeg hører stadig historier om hvor nyttig og virksomt det oppleves å arbeide etter de løsningsfokuserte prinsippene.

Samtidig er LØFT preget av en viss tretthet etter 10 år som fremadstormende. Tilnærmingsmåten er blitt mer utvannet. I politikk og samfunnsdebatt har det gått inflasjon i ordet løft (med små bokstaver): kunnskapsløft, jernbaneløft, kulturløft, barnehageløft, kollektivløft, osv. Det er sneket seg inn del floskler. Jeg er blitt betenkt. Det blir for mye “ros” og “fokus på det positive”.

 

Hva sier de om boken din: Etter 10 sider … rå artig å lese! Fantastiske historier. Kjekk bok å begynne LØFT med! Ble betatt av innholdet der. Riktig lekker! Eksemplene treffer. Veldig inspirerende! – Se hva gir til andre, Gro! Nydelig -Anne Marie Joa

Fra familieterapi til organisasjonsterapi

Da jeg i 1993 begynte å anvende LØFT i organisasjoner, hadde jeg halv stilling som organisasjonspsykolog og halv stilling som familieterapeut. Det var som familieterapeut jeg ble kjent med LØFT. Etter et kurs med Insoo Kim Berg i hennes «solution focused approach», begynte jeg å praktisere tilnærmingen i mitt arbeid med familier. Resultatene var forbløffende. De fleste familiene kom tilbake etter noen få samtaler og fortalte at de hadde fått god nok hjelp, og at de ikke trengte mer terapi. Da jeg igjen gikk over til full stilling som organisasjonspsykolog, var det naturlig å oversette og anvende de løsningsfokuserte prinsippene til mitt arbeid med organisasjoner, ledere og konflikter. I 1996 skrev jeg min første artikkel om temaet og i 1999 kom min første bok (“LØFT”). Jeg brant for LØFT med kropp og sjel og hadde ingen motforestillinger. Jeg var som en misjonær.

Når du finner noe ekte, så finner du også noe falsk

Etter min første bok lot jeg meg inspirere av sentrale fagpersoner som Michael White (narrativ tilnærming), Peter Lang (Appreciative Inquiry), Tom Andersen, Humberto Maturana og Allan Holmgren. Min andre bok (“LØFT for ledere”, 2002) favner sentrale læringspunkter fra disse inspirasjonskildene. Begge mine to første bøker er oversatt til dansk.

En erkjennelsesreise

Tida har gått siden min siste bok ble utgitt i 2004 (“Gi hverdagen et LØFT”), og tida fører med seg forandringer. Jeg har beveget meg et godt stykke de siste årene, og har et mer kritisk og nyansert syn enn tidligere – på LØFT spesielt og livet i sin alminnelighet. Derfor har jeg trodd at jeg også har endret arbeidsform. Det stemmer nok ikke helt.  Når jeg kikker på min egen praksis fra avstand, ser jeg at jeg fastholder kjernen i de løsningsfokuserte tilnærmingsmåtene. Selv om jeg i dag legger større vekt på andre dimensjoner også.  Og jeg gjør helt andre ting når LØFT ikke passer. Jeg misjonerer ikke lenger. Tvert imot, jeg advarer mot bruk av tilnærmingsmåten hvis man ikke er kunstner i faget. Amatørmessig praksis kan føre helt galt av sted.

Jeg har lest boka di. Det er ei gjennomført god bok, lett å lese, grundig og informativ. Den taler også til følelseslivet!
Mange fine og illustrerende eksempler! Fint at du bruker eksempler fra ditt og familiens liv. - Odd Arne Tjersland, Professor i Klinisk psykologi, UIO

Jeg vil i denne boka poengtere hva jeg fremdeles ser som det kraftfulle i LØFT, fra et annet utsiktspunkt enn tidligere. Jeg vil framheve forskjellene mellom det jeg mener er solid løsningsfokusert arbeid, og det som framstår som mer vassent. Jeg vil utdype forhold jeg i dag holder som mer verdifulle enn jeg gjorde på 1990-tallet, og peke på det jeg nå mener er relevante kritiske betraktninger rundt tilnærmingsmåten.  Du som leser får eksempler på hvordan jeg arbeider tradisjonelt når LØFT ikke egner seg. Jeg vil relatere sentrale løsningsfokuserte ideer og innfallsvinkler til interessant forskning på hva som synes å være generelle virksomme endringsfaktorer.

Dessuten vil jeg ta et kritisk oppgjør med den rådende måle- og rapporteringskulturen som sprer om seg og stjeler så mye tid og ressurser. Den kulturen som innebærer antakelsen om at det skapes større velvære, bedre mennesker, økt produktivitet og bedre kvalitet av at vi og våre oppfatninger måles og sammenlignes. Jeg vet at jeg stiller meg for hugg når jeg gjennomgår denne øvelsen. Forhåpentligvis vil noen bli provosert og inspirert til debatt.  Kritikk er nødvendig for å skape noe nytt. Det er lett å sovne i ørkesløse gjøremål av gammel vane eller fordi systemene “tvinger” en til det.

Bokomtale av Frøydis Lillehagen (Presentert på lanseringsseminaret 12/9/2012)

 

Who knows what tomorrow brings in a world few hearts survives.
Love lifts us up were we belong.
Få synger vakrere om kjærlighetens kraft til å løfte enn Joe Cocker og Jennifer Warens. Og få skriver om dette finere enn Gro.

Jeg vil begynne med slutten, som handler nettopp om kjærlighet.

Med biologen Maturana som bakteppe forteller Gro om noe av det som for meg oppsummerer hovedbudskapet i boka; at vi trenger kjærlighet for å heles og for å beveges. Budskapet treffer meg i hjertet, og jeg liker så godt at denne boka nærmest er dyppet i varme før den serveres. Den dufter og smaker av et menneskesyn som tror på, håper for og løfter opp både de som andre tenker har problemer, og de som lager problemer for andre. Gro siterer sin gode venn og kollega som sier at LØFT er kjærlighet satt i system. LØFT er å bringe vennlighet respekt og verdsettelse til mennesker. Han sier at den virkelige kraften ligger i å øve på vennlighet, på å vise kjærlighet. Fordi hjertet slår hardere enn mye annet. Vakkert sagt.

Jeg vil si litt om de tema jeg festet meg spesielt ved, og inspirert av Gro sin nære, personlige stil vil jeg etterhvert si noen ord om hva boka gjorde med meg mens jeg leste den.

Først vil jeg si at jeg liker bildet hennes, om å bytte ut det hun kaller femtusenkroners ord, med femkroners. Altså bytte ut svulstige og svevende, og innimellom nokså tomme ord, med lettfattelige konkrete håndfaste varianter. Selv hender det ofte jeg faller for fristelsen og flasher fancy faguttrykk for å føle meg hakket mer intellektuell, men jeg elsker når andre ikke gjør det. Gro gjør alvor av det hun skriver. Det er ikke ofte jeg kan lese en fagbok på høyt nivå, og i etterkant tenke at her forsto jeg alt. Det kan jeg si etter å ha lest «LØFT på sitt beste», og det er deilig!

Og så en kommentar til det Gro skriver om diagnoser og kategorier. Jeg tenker ikke at diagnoser nødvendigvis er meningsløse, men jeg er overbevist om at vi i vårt kategoriseringskåte og sykdomsfokuserte samfunn trenger noen som roper, stopp, hjelp, dette er ikke sunt! Gro sin stemme er helt nødvendig i kampen mot en trend som forsetter i høygir mot mer måling, veiing, konstruksjoner av negative merkelapper og forstørrelsesglasset rettet mot feil, mangler og det som ikke virker.

Fortellingen fra mannens sykehjem er trist. Jeg jobber på en rehabiliteringsavdeling med tilknyttet sykehjemsdel og kjenner igjen at det å rapportere avvik er blitt viktigere enn å gi omsorg. Det er sykt. Vi trenger at flere sier fra. Takk Gro for at du gjør nettopp det.

Jeg liker tydeliggjøringen av den sentrale LØFT-tanken om at årsak og løsning ikke nødvendigvis, henger sammen. I somatikken er dette greit. Har du lungebetennelse hjelper det ikke å finne ut hvem som eventuelt smittet deg, eller om genene dine sier noe om en sårbarhet. Det som hjelper er penicillin og hvile. Du blir ikke frisk av årsaksforklaringer.

Jeg tenker ikke at årsak til psykisk lidelse må være irrelevant, men jakt på årsak er alltid et ambisiøst og risikofullt prosjekt. Livet er sammensatt og om årsaken til angsten, sinnet eller depresjonen ligger i genene, i relasjonen til foreldre, i enkelthendelser, om de er forbundet med en utfordrende unge, en utro ektefelle eller tapet av en hund, det blir mer og mindre kvalifisert gjetning. Intuitivt heier jeg derfor på Gro som forteller oss at raskeste veien til bedring er rett og slett å finne ut hva vi gjør, tenker og føler som gjør oss godt og som gjør oss bedre.

Gro gjør modige og viktige grep når hun også beskriver farer ved bruk av LØFT, og når hun understreker hvordan fleksibilitet og improvisasjon er viktig i et løsningsfokusert perspektiv. Gro forteller at hun er gått fra å legge mest vekt på teknikk, til å være mer opptatt av å danse med. Hun våger til og med å gi et kapittel overskriften «når LØFT ikke virker». Det er tillitsvekkende når en ekspert i en metode sier at den kan virke for mye og mange, men ikke for alle og alt.

Gro gir eksempler på hvordan LØFT kan inspirere ledere og ledelse, hvordan et løsningsfokusert perspektiv kan påvirke og endre organisasjoner. Hun forteller om hvordan LØFT kan løse opp konflikter og påvirke hverdagen. Martins historie viser oss LØFTs terapeutiske kraft gjennom fortellingen om hvordan han overvant angsten for hjerteproblemene og fortsatte sin eminente skikarriere.

Jeg vil nå si noe om hvordan «LØFT på sitt beste» virket på meg gjennom å fortelle om et lite hverdagsløft.

I begynnelsen av boka blir vi som leser den blant annet bedt om å beskrive hvordan vi kan få maksimalt utbytte av å lese boka, hvordan vi vil merke det og hva vi vil oppdage.

Jeg tenkte at jeg får maksimalt ut av denne boka hvis jeg ender med å være likere min bror.

Jeg har en bror som alltid har sovet godt. Jeg er veldig glad i min bror, vi er mye sammen og reiser ofte på hytteturer. Vi er begge småbarnsforeldre, og vi er begge glad i å sitte oppe om kvelden, skravle, spille og drikke vin, og vi må begge opp tidlig. Jeg har til gode å høre min bror si at han har sovet dårlig. Også selv om han etter utspørring forteller at han bare har sovet to timer, så har dette vært to gode timer for ham og han fokuserer på det framfor de timene han ikke har sovet.

Jeg er en person som vier mer oppmerksomhet til de to timene jeg ikke fikk sove enn til de seks jeg sov rimelig godt. Hvis jeg har sovet dårlig, er jeg stille inntil minst to kaffekopper er inntatt, og hvis jeg sier jeg har sovet ok, så klinger det falskt og skingrende.

Er jeg da etter å ha lest boka, blitt likere min bror? Overhodet ikke. Til det har jeg altfor mye melankoli og bekymringstanker. Dessuten trenger jeg mye mer søvn.

Jeg blir aldri min bror. Men, boka gjorde noe annet med meg. Jeg begynte heller å se hva er det jeg, Frøydis, får til, når jeg ikke får den søvnen jeg trenger? Jeg begynte å tenke på en ny måte.

Det slo meg at jeg nå gjennomlever mitt tredje kolikkbarn uten at det har klikket for meg. I hvert fall ikke helt og aldeles.

Videre tenkte jeg at til å være en som trenger å sove mye lar jeg ikke mangel på søvn ødelegge dagen. Etter de to kaffekoppene er jeg ganske hyggelig å være på hyttetur med. Og ikke minst at jeg har blitt oppslukt og inspirert av å lese «LØFT på sitt beste», på tross av at jeg har lest den i timene mellom fire og seks om morgenen, når vår datter er i sitt beste og mest selvkjørende humør. Ja vi kaller mellom fire og seks morgen hjemme hos oss om dagen og ikke svarte natta, som det het før.

Jeg lærte av å lese boka at LØFT ikke er positiv tekning. At det ikke er å snu seg vekk fra det som gjør vondt. Jeg lærte at LØFT handler om å finne det beste i mennesker uten at de må bli noe annet eller andre enn de de er.

For meg var dette enda mer valuta for lesningen enn om jeg hadde endt opp litt likere min bror.

I tillegg til å være psykolog er jeg tangodanser. Jeg er derfor over gjennomsnittlig, tror jeg, glad i høye ambisiøse løft. Men jeg vet hva om kreves av hardt arbeid, god teknikk og tillit for å få dette til. Jeg vil ikke løftes av hvem som helst eller hvor som helst. Jeg vil løftes av en kunstner i faget. Og jeg føler meg svært trygg av tanken på å løftes av Gro.

 

Gro på NRK radio, EKKO 28.09.2015

Terapeut og Tourfavoritt-mor Gro Johnsrud Langslet forteller om LØFT-teknikken på NRK radio. Intervjuet starter 25 min ut i programmet.